Tur-Retur Volda.

Okei, nå skal dere, eller du forsåvidt, få høre en liten historie. I går satt jeg rett og slett å daffa foran pcn, da plutselig en lenge bortgjemt venn og ekskjæreste dukket opp på msn.. Og vi starta å prate og vi fant ut at jeg skulle springe ned til bussholdeplassen å kaste meg på neste buss for å komme på besøk. Vi har ikke sett hverandre sideeeen.. Wow. Må være snart et år siden.. Jeg pakka tannbørste og gikk i drittvær ned til timeekspressen tiil Volda. Spontaniteten lenge leve sier jeg dere.. Turninga denne dagen ble derfor sløyfet for en drøøøy busstur. Men egentlig ble den ikke så drøy alikevel foordii jeg las Harry Potter og føniksordenen hele veien og den er sååå spennende. Damn. Apropo Harry Potter... I steden for å filme snølagt natur i Skotland, ble det filmet ikke så langt fra akkura heeer. Altså. Halvblodsprinsen. Hæhæh. Cool. Vertfall.. Da jeg endelig var kommet til "Volda sentrum" gikk jeg av, for så ganske raskt gå på igjen fordi der var ingen på holdeplassen å venta på meg, og det ble tydlig sagt at han MÅTTE vente på holdeplassen, ellers så får jeg noia.. Og det fikk jeg altså. Som sagt gikk jeg inn i bussen igjen for så å si noe så flott som: "Ehm.. Hei.. I gikk av bussen akkurat, åsså kjem i på igjen no fordi i veit egentlig ikkje om d e her i ska av.." Bussjåføren sier da: "Jamen.. Hvor skal du da?" Jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle gå av. Herreminhatt. Jeg hadde ikke fått vite hvor jeg skulle gå av, og det var heller ingen kontakt å få da jeg ringte fyrn.. Dæven.. Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og gikk ut av bussen igjen og satt meg på en benk under tak for å prøve å ringe igjen. Men fortsatt ingen svar. Jeg begynte å få totalt angst! Det var ingen der, og det så heller ikke ut som om noen hadde tenkt å svare på telefonen heller.. Og på toppen av alt, hadde jeg to minutt igjen med batteri på telefonen min. Fantastisk? Jess. Det begynte å bli kaldt, jeg så opp på bussrutene og så at neste buss hjem ikke gikk før klokka 05:50 neste dag. Jeg satt der en stund til før jeg bestemte meg for å gå inn på Statoil som er i gata over.. Der prøvde jeg å ringe igjen, men fortsatt ingen svar.. Det hadde nå gått rundt 20 minutter og telefonen min døde. Jeg trippa, så i taket og fikk lettere paranoia. Da kom jeg på at jeg hadde lader i sekken oog spurte den snille mannen i kassa om jeg fikk låne stikkontakt. Det fikk jeg og jeg ringte atter en gang.. Men ingen svar.. Jeg så sikkert helt mongo ut der jeg sto å sparka i golvet å famla med øynene. Det hadde gått over en halvtime da jeg ringte til Elise for moralsk støtte. Hun fikk og lettere angst da jeg fortalte at jeg var forlatt på en gudsforlatt Statoil i midten av ingenmannsland uten noen mulighet for å komme meg noen veg.. MEN! Jeg ringte enda en gang! Og, da! Daaaaa fikk jeg endelig svar.. "Haloooo?" Sa en hes og ikke så forferdelig våken stemme.. "I kjem springenes no! Sorry! I sovna!" Sa han så.. Vertfall.. Etter enda mer venting kom han og en kompis og "henta" meg.. Endeliiig.. Det hadde då gått rundt en time siden jeg gikk av bussen.. Haha. "Du e den første som he fått me t å springe på kjempelenge!" Hadde han jammen meg godt av. Det var kosli å se han igjen da.. Håret hadde komt tilbake til den "riktige" lengden igjen og alt. Heha. Drittvær og full fart opp på en skikkelig ungkarshybel, med tomflasker og klær overalt, men likevel hadde det sjarm altså.. Hahah. Vi sååå Spiderwich krønikene (ellerno?) pååå film åsså spiste jeg en oransj krokodille. Vi mimra og litt om "gamle tider" og vi fant ut at han har blitt ganske så boms iforhold til det han var.. Til de grader. xD Hahh. No hard feelings. Men kjempegøy å se fyrn igjen da.. Siden jeg nesten hadde begynt å tro at han hadde forduftet.

Kvelden ble bedre enn den begynte da for å summere opp.. Men dagen i dag.. Damn.. Uten noe søvn i natt, ta bussen klokka 05:50 til skolen, for så å kun spise en halv quickmeny i matfriminuttet og deretter poppingtrening etter skolen.. Jeg er sliiiten! -_-